Fitness, Bachelor, Bestått!



Hei, dette med å bruke video på bloggen må jeg innrømme at nesten var en enda dårligere ide, enn det å skrive ? gud for en prestasjons angst. Så det kommer nok til å bli en kombinasjon fremover, eller muligens mest skriving ? for jeg vil jo bruke bloggen uten å bli hemmet av prestasjons angst.

Det har hent mange ting i live mitt den siste måneden som jeg kan fortelle litt om.
 

Jeg har først og fremst fullført og levert bachelor oppgaven min som endte opp med problemstillingen «Hvordan kan mental trening bidra til å hjelpe tidlige rusmisbrukere i ettervern?». Jeg må innrømme at denne oppgaven har krevd mye hodebry og stress. Ved siste veiledningstime ca. 10dager før innleveringsfrist innså jeg at jeg ikke helt hadde forstått hva litteraturstudium er. Altså måtte jeg skrive meste av oppgaven på nytt med en ny vinkling. Jeg sov ingenting de siste to døgnene før innlevering. Jeg var så utrolig sliten at det går nesten ikke an. Jeg har ikke døgnet siden jeg var rundt 13år eller noe.

Når dagen endelig kom og jeg skulle levere fullførte jeg oppgaven kl 07.30 om morgenen og kjørte av gårde (noe uforsvarlig uten søvn) til skolen. Da jeg kom frem og skulle kopiere ut oppgaven var det noe galt med skriverne på skolen slik at det for det var kø med medstudenter som desperat forsøkte å få oppgaven sin i papirformat. Jeg var veldig stresset og sprang frem og tilbake mellom skriverne og fikk i tillegg hjelp av en i klassen for å forsøke å fikse pc`en min så den kunne koble seg til skriveren på skolen. Uten hell.

Jeg ringte Tom og mamma i full fortvilelse, begge spratt opp og var klare til å komme meg i unnsetning. Tom kjørte bortover til Jobb (fra Heimdal til Lade) for å kopiere ut oppgaven min og Mamma ringte rundt i nettverket sitt på jakt etter printer. Jeg hadde på dette tidspunktet kun 50min til oppgaven MÅTTE være levert, om ikke ville jeg stryke og ikke fått bestått bacheloren.

I alt dette stresset overhørte jeg noen som sa at skriveren i 3.etg fungerte, jeg sprang opp trappene (uten pc eller mobil). Pesende så jeg tre stykker fra klassen som sto og kopierte. Ei i klassen hadde fått kontakt med skriveren via sin pc. Hun lot alle som var der i 3.etg skrive ut oppgavene sine med Pc`en sin. Lettet sto jeg i kø og alle var kjempe snille som lot meg skrive ut før dem, uten at jeg ba om det, da det ikke var vanskelig å se at jeg var på randen til sammenbrudd, fytti for ett press. Etter noen minuttet og litt smaltalk om hvor slitne alle sammen var, der halvparten hadde døgnet, sto jeg der med tre eksemplarer av oppgaven min i hånden.

Jeg gikk dedikert gjennom gangen og ned trappen for å gå direkte til kontoret hvor oppgaven skulle leveres inn. På veien bortover innså jeg at jeg hadde lagt igjen mobilen i 1.etg og jeg vurderte et halvt sekund å gå ned å hente den før jeg leverte oppgaven slik at jeg kunne ta en selfie med oppgaven før innlevering slik alle andre gjorde. Jeg droppet det, jeg tenkte at jeg ikke skulle være sånn som på film at jeg utsatte meg for situasjoner eller uhell som kunne ende opp med at jeg i verstefall ødela eller mistet oppgaven eller noe sånt. Nå er jeg nemlig full av fantasi, så jeg ette mange skremmende tenkte senarioer som alle endte med IKKE-BESTÅTT, holdt jeg kursen, og gikk til kontoret med gang.

Jeg satte meg ned på sofa området hvor omslagsarkene lå utenfor kontoret, der flere satt i samme ærend. Jeg begynte å fylle ut kandidat nr. og lignende på arket som skulle ligge i rundt oppgaven, deretter reiste jeg meg og så over oppgaven en siste gang. Jeg gikk inn for å levere og få stempel, og signere at jeg hadde levert. Jeg gidde i fra meg oppgaven, signerte og så tok han kontoransatte meg i hånden og sa «gratulerte!». WOW. Det ble for mye! Tårene stod ut, lettelsen var så enorm, med så mye press, lite søvn og uten særlig hormonbalanse klarte jeg ikke holde gråtene tilbake. Jeg hadde klart det. 10 dager med arbeid fra kl 09.00- 03.00 på natten og i tillegg de siste to døgnenes intense arbeid var nå over. Jeg hadde klart det.

Da jeg kom ut møtte jeg Tom på parkeringsplassen, han hadde kommet med en utskrift av oppgaven til meg. Jeg var svært takknemlig, selv om jeg ikke behøvde utskriften likevel. Jeg er så utrolig heldig som har en familie som støtter meg så mye gjennom alt og spesielt i gjennom studiene mine. Det var bare for noen uker tilbake at jeg hadde eksamen i Innovasjon, da satt Tom opp om natten med meg også, for å hjelpe meg å holde motet oppe gjennom øvingen. Det å ha familien min som alltid muntrer meg opp og som forteller meg så ofte at jeg blir overbevist, at jeg klarer alt jeg vil, betyr uendelig mye og er direkte utslagsgivende for de gode resultatene mine.

Jeg mottok resultatet på oppgaven for bare noen dager siden, og jeg må erkjenne at resultatet tydelig kunne vise til hastverk. Jeg er likevel fornøyd da jeg gjorde mitt ytterste etter forholdene.

Og oppgaven ble BESTÅTT!

Helgen før innlevering av bachelor oppgaven hadde jeg samtale med treneren min Arve Kristoffersen ved Legacy GYM i Trondheim. Han har vært treneren min gjennom Kaliber GYM det siste året og hjulpet meg ned ca. 20kilo allerede. Han har vært med på åpne Legacy GYM på Tiller i Trondheim og arbeider derfor ikke ved Kaliber GYM lenger. Arve Kristoffersen er en anerkjent trener og for meg en av de få som jeg evner å ta imot veiledning fra når det gjelder Fitness. Jeg gleder meg alltid til timer med han da jeg mottar rettferdige tilbakemeldinger og kan snakke med han saklig om alt, noe jeg anser som viktig. I tillegg er en time med Arve Kristoffersen mer enn bare en motiverende trenings samtale, men like fulgt ett undervisningsopplegg da han alltid forklarer bakgrunn og årsak til at sånn og sånn burde gjøres eller ikke burde gjøres. Jeg har lært utrolig mye etter hver samtale, tror ikke det finnes noe han ikke kan innen Fitness. Under samtalen med han ble vi sammen enige om å kjøre på mot høstens konkurranser. Jeg blir derfor, om alt går etter planen, å konkurrere i Bikini Fitness til høsten gjennom Team Invictus FKK. Med første konkurranse i Sandefjord Open i September. Arve Kristoffersen dro deretter på ferie slik at jeg ikke har hatt noe oppfølging siden da. Jeg allerede ny samtale og formsjekk i morgen 😉

I dag har jeg avlagt muntlig eksamen som innebærer å forsvare bacheloroppgaven min. Jeg var utrolig nervøs. I går kveld fikk jeg knapt sovet slik at jeg var både trett og sliten i tillegg. I morges klarte jeg ikke å lese godt slik at jeg følte meg uforberedt, selv om jeg egentlig kunne alt ved oppgaven min godt. Da jeg kom frem til skolen var jeg så nervøs at jeg ikke klarte å puste ordentlig og jeg skalv og det hele. Jeg ringte derfor mamma, som hjalp meg å holde hode kaldt. Hun presiserte at jeg kunne dette så godt at det ville være umulig for meg å snakke oppgaven min ned i karakter. Dette hjalp, jeg følte meg litt bedre. De siste 10min før jeg skulle i ilden benyttet jeg til å stenge meg inn på toalettet for å meditere. Da fortalte jeg til meg selv at dette kunne jeg, repeterte det mamma hadde sagt til meg, påminte meg at jeg kunne faget mitt og så mentalt for meg at jeg gjennomførte muntlig eksamen med glans. Deretter så jeg for meg med følelser og det hele at jeg fikk A og topp resultater med full lykke. Litt slik som idrettsutøvere gjør før de skal prestere, jeg bruker slike metoder til så å si alt der jeg trenger ro, selvsikkerhet og skal yte mitt beste.

Når jeg gikk inn til muntlig eksamen satt en sensor og favorittlæreren min (flaks) som er foreleser i sosiologi, i rommet. Jeg hilste og satte meg ned. De forklarte at det hele skulle være en litt uformell samtale og at de kunne komme til å stille noen spørsmål underveis. Jeg benyttet derfor anledningen til å si at jeg ønsket å svare uformelt som vil si uten å tenke på faglige begrep, men fokusere på å få frem mine synspunkter og forståelser med dagligtale. Deretter spurte de om jeg kunne begynne med å fortelle litt om oppgaven min. Til å begynne med skalv jeg og jeg slet med å puste igjen. Jeg benevnte det og trakk pusten før jeg fortsatte. Jeg konsentrerte meg om det jeg kunne og pratet i ett sett, de som kjenner meg vet at jeg lett kan prate om engasjementet er der. Jeg latet litt for meg selv som om jeg forklarte til en venn slik at jeg skulle slippe nervene. Det fungerte godt. Etter en monolog fra meg, spurte de hvordan jeg anså mindfulness som relevant innen sosialt arbeid. Jeg svarte at jeg betraktet indre ro og ferdigheter til å håndtere stress og å finne egen «kraft-stemme» i seg som Empowerment (altså å styrke personens makt og kraft i eget liv). Jeg utbroderte dette og deretter var alt over. De så på hverandre og innså at jeg hadde besvart alt de lurte på. Til min store forundring var det over. Jeg var ferdig, og jeg hadde gjennomført en utrolig god muntlig eksamen, tror jeg?. Karakteren får jeg først på fredag, men jeg vet jeg har bestått.

Konklusjonen er at jeg i dag er ferdig utdannet SOSIONOM!

JEYY ME 😃

 

 

#student #bachelor #fitnesslife #utdannetmor #teenmom #fitness #utdanning #konkurranse #fitnesskonk #debutant # fitnessdebut #LegacyGYM #KaliberGYM #personligtrener #SandefjordOpen #drømmer #nystart #treningogstudier #trening #progresjon #drømmejager #akademisk #høyereutdannelse #girlpower #studier #sosionom #Ntnu #skole #studentlivet #stordrøm #eksamen #muntlig #håp #karakterer #fremtid #endelig #girlpower #Fitness2017

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Faktisk Sterk

Faktisk Sterk

24, Trondheim

Jeg heter Iris Marita, jeg er 24år. Jeg ble mamma som 16.åring, sønnen min som heter William Alexander er i dag snart 8år. og full av humor og energi. Jeg trener minst 4-5 dager i uken mot drømmen om å konkurrere i Bikini-fitness. Forøvrig er familien min nylig utvidet da jeg forelsket meg i en aldeles fantastisk mann, Tom<3 som også har ei datter på 8år. så plutselig ble meg og William til en familie på fire<3

Kategorier

Arkiv

hits